Adopsjon eller offentlig omsorg?

Norsk Høyesterett slo nylig fast at beslutninger om barnevernsadopsjoner krever særlig tungtveiende grunner – selv når det betyr en oppvekst i offentlig omsorg. En majoritet av den norske befolkningen mener imidlertid adopsjon er å foretrekke.

Av Hege Stein Helland, Siri Hansen Pedersen og Marit Skivenes*

Adopsjon som barneverntiltak er omstridt fordi staten kan gjennomføre en adopsjon av et barn uten foreldres samtykke. En adopsjon innebærer at de juridiske bånd som automatisk blir opprettet mellom biologiske foreldre og barnet ved fødsel, opphører og blir flyttet over til adopsjonsforeldrene. Dette er en betydelig utøvelse av statlig makt. Norsk rett krever særlig tungtveiende grunner for å tillate adopsjon, og det er sjelden slike adopsjoner gjøres i Norge. Av de rundt 9000 barna som til enhver tid er under barnevernets omsorg, er det kun 50-60 av dem som blir adoptert hvert år. Samtidig er det de senere år gitt tydelige signaler fra politisk hold om å bruke adopsjon når barn ikke kan tilbakeføres til biologiske foreldre. Forskningens tale er også klar. En rekke studier viser at barnevernsbarn som er adopterte har det bedre som voksne. Det er heller ikke intuitivt å forstå hvorfor barn, når det er avklart at de ikke kan tilbakeføres, skal vokse opp i barnevernet i stedet for å bli adoptert. Spørsmålet vi har lurt på er derfor hvordan folk flest ser på adopsjon i barnevernet. Er de på linje med politikere eller domstolen?

For å få svar på spørsmålet gjennomførte vi i 2017 en surveyundersøkelse i et representativt utvalg av befolkningen. Vi presenterte dem for fire påstander: betydningen av adopsjon som tiltak opp mot andre plasseringstiltak, om verdien av barns tilknytning, viktigheten av biologiske bånd, og bruk av tvangstiltak. Et klart resultat er at befolkningen generelt synes å være positive til adopsjon som tiltak i barnevernet. En stor andel, 74 prosent, velger adopsjon fremfor langvarig fosterhjemsplassering. Det er også en majoritet, 64 prosent, som mener at adopsjon er det riktige for barn som har sin primære tilknytning til sine fosterforeldre. Samtidig ser vi at synet på verdien av biologiske bånd i befolkningen varierer med politisk orientering, alder, kjønn og inntekt, men majoriteten er av den oppfatning at fordelene med adopsjon trumfer verdien av biologiske bånd. Når det kommer til bruk av tvang, er befolkningen delt i sitt syn. Det er 40 prosent som sier at adopsjon kun bør gjennomføres når biologiske foreldre samtykker, mens 36 prosent er uenige at et slikt samtykke må foreligge. Det er også en ganske stor andel som verken er enige eller uenige. Vi tror dette reflekterer at statens bruk av tvangsmakt er omstridt og bærer med seg en rekke problematiske aspekter som folk er ambivalente til. Selv når formålet er barnets beste og barns rettigheter.

Våre resultater kan tyde på at det er en stor majoritet i folket som mener at barn som ikke kan bo hos sine biologiske foreldre, skal knyttes til en ny familie på permanent basis uten den statlige innblanding en fosterhjemsplassering innebærer. Vi ser trolig også konturene av at et barneperspektiv får sterkere feste i det norske samfunnet. Våre funn kan tolkes inn i et rammeverk som ser på barnet som et individ med egne interesser og en selvstendig posisjon overfor staten. Tradisjonelt har barn kun vært sett på som en del av familien, og staten har forholdt seg til foreldrene og deres rettigheter. Det rettslige skiftet som følger med at barnekonvensjonen ble norsk lov fra 2002, sammenfaller med endrede holdninger i folket om barns plass i det norske samfunnet og derved også hvordan staten skal forholde seg til barn og familien, og hva som er legitime grunner for inngrep overfor foreldre.

En grunnpilar i barnevernet er prinsippet om barnets beste, og barnevernets fremste oppgave er å sikre at barn får en trygg, god og stabil oppvekstramme. I saker om adopsjon som barneverntiltak dreier det seg om en gruppe barn som det er erkjent at ikke skal tilbakeføres til foreldrene. Høyesterett tydeliggjorde nylig dette i storkammeravgjørelse fra 2020 hvor de nettopp klargjør denne viktige distinksjonen (HR-2020-661-S, avsnitt 92):

Jeg understreker at vurderingen i saker hvor barnevernet begjærer samtykke til adopsjon, mens foreldrene ikke har krevet tilbakeføring av barnet, skal bygge på at valget står mellom henholdsvis fortsatt fosterhjemsplassering og adopsjon. I disse sakene er det dermed ikke spørsmål om å velge mellom tilbakeføring av omsorgen på den ene siden, og på den annen side adopsjon, hvor alle bånd brytes. Ved vurderingen må man ha dette klart for seg. Det samme gjelder hvis foreldrene i forbindelse med adopsjonssaken krever tilbakeføring av barnet, men ikke får medhold. Heller ikke da vil alternativet til tilbakeføring være adopsjon, men fortsatt fosterhjemsplassering.

Spørsmålet om adopsjon som barnevernstiltak gjelder for barn som skal vokse opp under offentlig omsorg. Det er ikke slik man tidvis får inntrykk av i medieoppslag, et valg mellom adopsjon eller biologiske foreldre. Det er slik sett ikke så overraskende at folk flest uttrykker positive holdninger til adopsjon.

Referanser

HR-2020-661-S. Dom fra Norges Høyesterett. Tilgjengelig fra: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2020/mars-2020/hr-2020-661-s.pdf

 

*Hege Stein Hellander stipendiat ved Centre for Research on Discretion and Paternalism, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Siri Hansen Pedersen er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Marit Skivenes er professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen og direktør for Centre for Research on Discretion and Paternalism.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s