Politisk deltagelse utover valgdagen

Valg er viktig. Men å stemme er ikke den eneste måten man kan påvirke politikk.

Av Mari Skåra Helliesen og Troy Saghaug Broderstad*

Valg er den mest fundamentale formen for deltagelse i et demokrati. Det gir folket en mulighet til å være med å bestemme politikken og hvem som skal representere dem på lokalt og nasjonal nivå. Valgdeltagelse blir gjerne sett på som «demokratiets temperaturmåler». I Norge har deltagelsen i lokalvalg sunket jevnt og trutt siden toppnoteringen i 1963 med 81 prosent.

I år var valgdeltagelsen den høyeste i et lokalvalg på 28 år. 64,7 prosent av 4.2 millioner stemmeberettigede sa sin mening i kommunestyrevalget, og 60,5 prosent i fylkestingsvalget, ifølge valgdirektoratet.

Å bruke stemmeretten en dag annethvert år er for mange en selvfølgelighet, og blir gjerne sett på som en borgerplikt. Allikevel er hver tredje innbygger hjemmesittere – på en god notering.

Tall fra levekårsundersøkelsen (SSB) viser at valgdeltagelse er lavere blant unge enn godt voksne. Deltagelsen varierer også i forhold til økonomisk status og inntektsgrupper, med høyere valgdeltagelse blant personer med høyere inntekt. Det samme gjelder utdanningsnivå. Personer med innvandrerbakgrunn har lavere valgdeltagelse enn befolkningen som helhet.

Folk flest er enige i at et demokrati krever en viss grad av engasjement og deltakelse for å være levedyktig. Selvsagt bør det oppfordres og tilrettelegges for å øke valgdeltagelsen blant de nevnte gruppene med lavere oppmøte. Men i nyere tid har det blitt mer snakk om ukonvensjonelle former for deltagelse. Disse kan være alternative kanaler for å påvirke politikk og å sende signaler til de folkevalgte – de to årene mellom hvert valg. Både for de som møter opp på valgdagen, og for de som blir hjemme.

Alternative former for politisk deltagelse kan være å delta i demonstrasjon, skrive innlegg i aviser eller på internett og å kontakte politiker eller offentlig tjenestemann.

Flere unge deltar i demonstrasjoner enn andre aldersgrupper, viser levekårsundersøkelsen. Dette har kommet tydelig til uttrykk gjennom ungdommens klimastreiker det siste året.

Utenom å stemme ved valg er, ifølge levekårsundersøkelsen, det å kontakte politiker eller offentlig tjenestemann den vanligste formen for deltagelse blant befolkningen totalt, etterfulgt av organisasjonsarbeid. Blant de som kontakter politiker eller offentlig tjenestemann er den største andelen personer over 44 år. Forskjellene mellom aldersgrupper når det kommer til organisasjonsarbeid er små.

Ved valg er det relativt tydelig hvordan deltagelse påvirker politikk – gjennom å stemme på parti og representanter som skal styre og gjennomføre politiske tiltak. Når det gjelder ukonvensjonelle former for deltagelse kan påvirkningen og effekten virke mindre tydelig. Men man kan formidle meninger til politikere mens man venter på neste valg.

I en undersøkelse i Representantpanelet fra 2018, ble 4321 folkevalgte på alle forvaltningsnivå i Norge – kommunestyre, fylkesting, Sameting og Storting – spurt om hvilke kanaler som er viktigst for dem for å lære om velgeres preferanser og interesser.

Figur 1: Kanaler for å lære om velgernes preferanser

KanalerAv fem kanaler – media, meningsmålinger, personlig kontakt med velgere på arrangementer og / eller møter, sosiale medier, og velgere som tar kontakt med deg (f.eks. gjennom e-post / telefon) – er de to formene for direkte kontakt ansett som de viktigste (figur 1). Hele 40,9 prosent av respondentene oppgir at arrangementer og møter er svært viktig, mens 33 prosent oppgir at direkte kontakt fra velgere er svært viktig. Med andre ord mener norske politikere at de lærer mye om meninger blant folket av at de formidler disse til dem personlig. Et flertall av representantene svarer at alle kanalene er viktige eller svært viktige, bortsett fra meningsmålinger. Den største andelen av representantene mener meningsmålinger er noe viktig for å lære om velgernes interesser og preferanser.

I tillegg til å kontakte folkevalgte personlig, er det mulighet for påvirkning gjennom sivilsamfunn og organisasjonsliv. Representantpanelet ble også spurt om hyppighet av kontakt med ni ulike organisasjoner.

Figur 2: Kontakt med organisasjoner

OrganisasjonerFor alle organisasjonene svarer et tydelig flertall av representantene at de ikke har hatt noen kontakt, eller at de har hatt kontakt 1-6 ganger det siste året (figur 2). Politikerne har hatt minst kontakt med kvinneorganisasjoner, pasientorganisasjoner og organisasjoner for etniske minoriteter, innvandrere eller flyktninger. Arbeidstaker-organisasjoner er den typen representantene har hatt hyppigst kontakt med.

Valgdeltagelsen har historisk vært betydelig lavere i lokalvalg enn nasjonalvalg. Men det er langt flere folkevalgte totalt på lokalnivå enn på Stortinget. Med andre ord er det mange representanter man kan kontakte på kommune- og fylkesnivå. Terskelen er kanskje lavere på lokalt nivå også, fordi disse folkevalgte jobber tettere på befolkningen. – geografisk, men også når det gjelder politiske saker. Dermed kan det gjerne føles enklere og mer naturlig for folk flest å ta kontakt med lokalpolitikere enn Stortingsrepresentanter.

 

Representantpanelet er en internettbasert spørreundersøkelse av folkevalgte i Norge på alle politiske nivå. Undersøkelsen omhandler saker som er viktige for samfunnet, representasjon og demokrati. Målet med prosjektet er å lære mer om representanters meninger om politiske tema, som for eksempel deres tanker om hvordan representasjon fungerer og hvordan det burde fungere; deres erfaringer med forholdet til borgerne, andre styringsnivå, og de forskjellige oppgavene knyttet til å være folkevalgt.

Representantpanelet er et non-profit-prosjekt som skal tjene forskningsformål og ønsker å bidra til dialog mellom forskning, politikk og samfunn. Panelet er initiert og drives av forskere ved Universitetet i Bergen. Første undersøkelse ble gjennomført våren 2018.

Mer informasjon om Representantpanelet finner du på www.uib.no/representant. Utfyllende rapport fra runde 1 (2018) finner du her.

 

Statistikk fra levekårsundersøkelsen omtalt i denne teksten er tilgjengelig på http://www.ssb.no/statbank/list/orgakt.

 

*Mari Skåra Helliesen er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Troy Saghaug Broderstad er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s