Periferi som holdning

Senterpartiet fosser fram på meningsmålingene. Partiets popularitet henger sammen med en misnøye med det etablerte sentrum. Misnøyen kan ha potensial for opprør i befolkningen.

Av Marta Eidheim og Anne Lise Fimreite*

Alle piler peker i retning av at Senterpartiet (SP) kommer til å gjøre et brakvalg i høst. Særlig stor er oppslutningen om partiet i Nord-Norge, der det på enkelte målinger ligger an til å bli størst. SPs fremgang den siste tiden kan forklares med regjeringens politikk. For et parti hvis hovedargument er at store systemer ikke ser mennesker og at tjenestene skal være nært folk, er det noe nær en gavepakke når regjering setter i verk en rekke reformer som forutsetter større enheter og som påvirker folk der de lever sine liv. Det gir en fornyet styrke til sentrum-periferi-konflikten i norsk politikk som ser ut til å stå sterkere enn noen gang siden folkeavstemningene om EU-medlemskap. Dette til tross for at mange forhold, blant annet på kommunikasjonsområdet nå skulle ligge til rette for å ha visket ut mye av dens betydning. SP er det partiet som har markert seg tydeligst i denne konflikten, da som nå.

Når samfunnsvitere skal forklare sentrum-periferiskillet er det vanskelig å komme utenom Stein Rokkans arbeider. Nordlendingen Rokkan pekte på periferiens historiske uvilje mot inngrep fra sentrum som avgjørende for å forstå utviklingen av det norske partisystemet og hvorfor folk i ulike landsdeler stemte forskjellig.

Rokkans strukturelle perspektiv er i aller høyeste grad fortsatt relevant, men forklaringer med utgangspunkt i individers gruppeidentitet kan også gi oss innsikt i hvorfor velgere trekkes mot SP.  Den amerikanske forskeren Katherine Cramer mener å ha identifisert en rural bevissthet hos velgerne i delstaten Wisconsin som avgjørende for deres syn på verden og dermed også for deres politiske holdninger. Bevisstheten mener hun er sterkt knyttet til en opplevelse av å komme fra og ha tilhørighet til rurale områder, og den filtrerer hva man ser og hvordan man vurderer verden. I den rurale bevisstheten ligger en tanke om at ressursene går til sentrum, og at distriktene ikke blir sett og hørt av den styrende urbane elite. Når SP kommuniserer at reformer skaper forskjeller mellom folk i distriktene og sentrale strøk, kan dette appellere til en rural bevissthet som oppfatter at den politiske eliten i Oslo vedtar reformer der distriktene ender opp med å ta kostnadene i form av mindre ressurser og det som oppfattes som dårligere tjenester.

Data samlet inn i spørreundersøkelsen Norsk medborgerpanel (NMP) våren 2019, gir støtte til en slik antakelse om at det er forskjell i synet på myndighetenes politikk mellom folk i sentrum og folk i periferien. I undersøkelsen ble respondentene spurt om hvor enig de er i påstanden: «Sentrale myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge». De som bor i Oslo eller Akershus, altså nær det politiske sentrum i Norge, svarer annerledes enn i resten av landet. Vi finner at jo lenger bort fra Oslo man bor, desto mer enig er man i at myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge. Størst er kontrasten mellom Oslo/Akershus og Nord-Norge.

Svarene i undersøkelsen tyder videre på at det er et skille mellom by og land når det gjelder oppslutningen om påstanden. Sammenliknet med respondenter i storbyer er respondenter som bor i mindre byer og særlig i bygder og spredtbygde strøk mer enig. Det er altså et skille både mellom sentrum og periferi og mellom urbane og rurale strøk i hvordan folk stiller seg til sentrale myndigheters politikk.

Holdningene til sentrale myndigheter har også noe å si for respondentenes partivalg. De spiller ingen rolle om man vil stemme Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. For SP og Høyre har det imidlertid betydning. Om man er enig i at sentrale myndigheter tar for lite hensyn til utkant-Norge øker sannsynligheten for å stemme SP, mens sannsynligheten for å stemme Høyre, minker. Hvor man bor spiller også inn på om man vil stemme på SP. Det er større sannsynlighet for å velge SP i landsdeler utenfor Oslo/Akershus, og betydelig større sannsynlighet for å ville stemme SP desto mer ruralt man bor.

SPs vekst kan likevel ikke utelukkende skyldes en protest mot den sittende regjeringens politikk, til det tar partiet for mange velgere også fra Arbeiderpartiet. Om vi legger vår undersøkelse til grunn, er den sannsynligvis en indikasjon på at tilslutningen til SP har noe med en misnøye med det etablerte sentrum å gjøre. Vi ser at det er forskjeller mellom folk i det sentrale østlandsområdet og resten av landet når det gjelder synet på hvordan distriktene blir tatt hensyn til.

Det er verdt å diskutere videre hvordan en rural bevissthet med dertil hørende verdenssyn kan komme til å prege politikken fremover og hva det kan ha å si for dens legitimitet. Landet står overfor store omstillinger, knyttet til bl.a. bærekraften i velferdsstaten og klimautfordringer. Det vil kreve at hele landet tas i bruk. Politikere og de etablerte partiene må ta dette på alvor. Frankrikes «Gule vester» er et kraftfullt eksempel på distriktene og folkebevegelsenes sprengkraft. Vår undersøkelse bærer bud om at det kan finnes en ikke helt ubetydelig grobunn for slike bevegelser også hos oss. Opprør som «bunadsgeriljaen», men også kraftfulle ytringer fra grupper og individ i årets valgkamp, er et varsel om dette.

*Marta Eidheim er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Anne Lise Fimreite er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s