Livet er både litt bedre og litt verre i Tunisia åtte år etter Ben Ali

Mandag 14. Januar er det åtte år siden Tunisias president Zine el Abidine Ben Ali flyktet fra Tunis til Jeddah i Saudi Arabia. Demonstrasjonene i landet ble startskuddet for den arabiske våren i 2011 med tilsvarende protestutbrudd i andre land i regionen. I dag ansees Tunisia som stjerneeleven blant sine naboer i Midtøsten og Nord-Afrika. Samtidig er livet til den jevne tunisier på en og samme tid bedre og verre enn før. Selv om de fleste nyter større grad av frihet, er det fortsatt diskutabelt om selve grunnpilaren i revolusjonen – verdighet – er oppnådd.

Av Espen Stokke*

For å starte med de mest positive endringene har etableringen av et representativt demokrati først og fremst ført med seg en større individuell politisk og religiøs frihet. Den politiske friheten har gitt mange, spesielt unge, muligheten til å engasjere seg i politiske saker og samfunnsutfordringer. Grasrotsinitiativ og sivilsamfunnet generelt har økt dramatisk i omfang over de siste årene. Disse nye aktørene har styrket den offentlige debatten og bidratt med å holde politikerne ansvarlig. Det er i dag større aksept for uenighet basert på politisk overbevisning og flere av de tidligere undertrykte interessene er nå representert i parlamentet.

Den økte religiøse friheten er også høyt verdsatt blant store deler av befolkningen. Ben Ali og hans forgjenger Habib Bourgiba anså Islam som bakstreversk og islamistene som statens største fiende. Hijab var forbudt og det minste tegn på islamsk tilhørighet kunne være risikabelt både for en selv og ens familie. Det å be i moskeen genererte fort mistanke om at man var en del av den islamske renessansebevegelsen (Ennahda) og dermed risikerte fiendestempel av staten. Dagens situasjon er en helt annen. Religion er først og fremst et personlig anliggende og friheten til å bestemme selv er et gode de fleste enes om.

Videre opprettet man en sannhetskommisjon i 2013 med mandat til å undersøke og avdekke maktmisbruk og uverdig behandling av borgere siden uavhengigheten i 1956. Formålet har primært vært å fungere som et talerør for ofre og som et ledd i å gjenreise deres verdighet etter tiår med undertrykkelse. Kommisjonen har mottatt over 62 000 innsendte klager og gjennomført nesten 50 000 høringer med vitner siden oppstarten i januar 2014. At man nå kan snakke fritt om statens overgrep og samtidig få offentlig anerkjennelse for det man har vært utsatt for er et skritt i riktig retning i søken etter forsoning og en bedre fremtid.

Likevel står utfordringene i kø for det fortsatt gryende demokratiet. De utløsende faktorene for revolusjonen var mange, men noe av det viktigste var den haltende økonomien med høyt prisnivå og arbeidsledighet, utbredt korrupsjon blant landets ledere, og høy grad av straffefrihet blant politi og embetsmenn. Disse problemene består fortsatt.

De økonomiske forholdende i landet er fortsatt preget av en høy prisstigning med inflasjonsnivå på 7.5 prosent i 2018. Mer dramatisk er likevel den høye arbeidsledigheten som i størst grad påvirker unge både med og uten høyere utdanning. For aldersgruppen 15-24 var arbeidsledigheten i 2018 hele 36 prosent, en økning på to prosent siden 2013. Pilene peker feil vei, noe som også kommer tydelig frem i spørreundersøkelsen Afrobarometer hvor over 70 prosent av de spurte mener de økonomiske forholdende er dårlige og at landet går i feil retning. De dårlige framtidsutsiktene har store følger for de unge, som i ytterste konsekvens bestemmer seg for å søke lykken i Europa gjennom den farlige reisen over Middelhavet i gummibåt.

Korrupsjon er fortsatt et stort problem. Til tross for at de fleste vil hevde at landet er i mindre grad korrupt i dag sammenliknet med tidligere, er korrupsjon fortsatt ansett som en viktig årsak til de vedvarende økonomiske problemene. Kampen mot korrupsjon har derfor vært viktig og flere sivilsamfunnsgrupper har fokusert utelukkende på antikorrupsjonsarbeid. Da parlamentet i 2017 valgte å innføre en lov om korrupsjonsamnestier var dette svært kontroversielt. Dersom embetsmenn valgte å stå frem med summene de hadde ervervet ulovlig gjennom deres posisjoner unngikk de konsekvent rettsforfølgelse og potensiell straff. Selv om slike amnestier ofte anvendes for å avdekke korrupsjon er misnøyen stor over at tiår med privat vinning på det offentliges bekostning medfører straffefrihet.

Problemet med straffefrihet er ikke noe som begrenser seg til korrupsjon. Politivold følges sjeldent opp og får ingen eller minimale konsekvenser. Etter terrorangrepene i 2015 har landet vært under stadig fornyet unntakstilstand, noe som gir sikkerhetsapparatet uforholdsmessig stor frihet. Fotballsupporteren, Omar Labadi, som druknet i mars 2018 etter å ha blitt tvunget til å hoppe i en elv av politistyrker står som en viktig symbolsk påminnelse på utfordringene når det kommer til rettssikkerhet og rettferdighet. Flere av de involverte politimennene har unnlatt å møte i rettslokalene uten at dette har hatt noen følger.

Generelt har strukturelle endringer innen rettsvesenet vært ansett som en absolutt nødvendighet for dannelsen av en rettsstat etter revolusjonen. Likevel har faktiske endringer latt vente på seg. Etableringen av en konstitusjonsdomstol skulle skje innen utgangen av 2015, men den er fortsatt ikke på plass. I tillegg har prosessen med å oppdatere lovverket vært langtekkelig. Man har imidlertid utviklet en ny grunnlov implementert i 2014, men målet om en rettsstat er fortsatt et stykke unna.

Selv om tunisiere flest opplever økt frihet etter revolusjonen har andre viktige samfunnsutfordringer bestått. Det bekymringsverdige er at flere og flere tunisiere mener staten ikke kan løse disse problemene. I tillegg er støtten til demokrati som styreform redusert fra 76 til 46 prosent siden 2013. Det blir derfor spennende å se om landets borgere vil bruke anledningen til å stemme ved parlaments- og presidentvalget som står for tur kommende november.

 

*Espen Stokke er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s