Den partipolitiske polariseringen i Senatet

Brett Kavanaugh ble i sommer nominert av Trump som ny dommer i USAs Høyesterett. I slutten av september ble høringen gjenopptatt etter at beskyldninger ble rettet mot Kavanaugh. En endelig avstemming i Senatet over hans nominasjon har derfor blitt forsinket. I påvente av en avgjørelse presenterer Gunnar Grendstad avstemminger over presidenters dommerkandidater til Høyesterett siden 1975 og fram til i dag.

Av Gunnar Grendstad*

Gunnar figur1

Figuren viser i all sin enkelthet den økte polariseringen mellom demokratene og republikanerne i USA slik den har kommet til uttrykk i Senatets femten avstemminger over presidenters dommerkandidater til USAs Høyesterett siden 1975 og fram til i dag.

Fra et nivå av konsensus på 1970- og tidlig 1980-tallet har uenigheten mellom partigruppene blitt stadig større. Bortfall av konsensus er et stort problem, skriver David Leonhardt i The New York Times. Den partipolitiske uenigheten overføres til Høyesterett der et økende antall saker avgjøres med en uenighet mellom dommerne. Dommernes stemmegivning avspeiler hvilken president som nominerte dem og hvilket parti som sørget for flertall i godkjenningen. Dette påfører Høyesterett et legitimitetsproblem som undergraver dens opphøyde rolle som konfliktløser i det amerikanske demokratiet. Det er ingen åpenbare løsninger på dette problemet.

De femten voteringene i figuren
Med unntak av voteringene over William Rehnquist, Clarence Thomas og Robert Bork, ble alle de fire øvrige nominasjonen til President Ronald Reagan (1981-1989) og President Georg H. W. Bush (1989-1993) – Sandra Day O’Connor, Antonin Scalia, Anthony Kennedy og David Souter – godkjent med 90 stemmer eller mer. I denne perioden var det tre statistiske uteliggere. Det var uenighet i Senatet over Rehnquist som ny justitiarius og over den juridiske kompetansen til Thomas. Robert Bork er den eneste kandidaten som har tapt en avstemming i Senatet siden 1975.

President Bill Clintons (1993-2001) to nominasjoner – Ruth Bader Ginsburg og Stephen Breyer – kom begge gjennom godkjenningene med flere enn 86 stemmer i Senatet. Siden 2005 har polariseringen mellom partiene tiltatt. Under George W. Bush (2001-2009) fikk John Roberts som påtroppende justitiarius et flertall på 78 stemmer mens Samuel Alito ble godkjent med 58 stemmer. Sonia Sotomayor og Elena Kagan, President Barack Obamas (2009-2017) to kandidater, fikk begge rundt to tredeler av stemmene.  Sist i denne rekken kommer President Donald Trumps (2017-) nominasjon av Neil Gorsuch. Han ble godkjent med et knapt flertall på 54 stemmer.

Kandidater nominert som dommer til USAs Høyesterett 1975-2017

År Navn Stemmer
2017 Gorsuch 54
2010 Kagan 63
2009 Sotomayor 68
2006 Alito 58
2005 Roberts 78
1994 Breyer 87
1993 Ginsburg 96
1991 Thomas 52
1990 Souter 90
1988 Kennedy 97
1987 Bork 42
1986 Scalia 98
1986 Rehnquist 65
1981 O’Connor 99
1975 Stevens 98

Kilde: https://www.senate.gov/pagelayout/reference/nominations/Nominations.htm 
[sist besøkt 26. september 2018]

 

*Gunnar Grendstad er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s