Staten ville at svarte skulle bli tapere

Diskriminering av svarte på boligmarkedet laget en permanent underklasse i USA.

Av Gunnar Grendstad*

Husker du Ferguson? I 2014, i denne forstaden til St. Louis, Missouri, skjøt en hvit politimann Michael Brown, en svart tenåring. Undersøkelser avdekket hvordan innbyggerne her ble utnyttet og diskriminert av politi og rettsvesen.

Ferguson er en fattig svart bydel, nærmest en ghetto. Slike bydeler er ikke noe særsyn i amerikanske storbyer. Det som er mindre kjent er hvordan føderale og delstatlige myndigheter i USA over mange tiår både førte og godtok en politikk i boligmarkedet som etablerte et varig systematisk raseskille mellom rike hvite og fattige svarte bydeler.

Ferguson er et eksempel på et langt og mørkt kapittel i USAs historie. Eierskap til eget hus fungerer som inngangsbillett til den amerikanske middelklassen og handler også om fordeling av verdier og velstand. Kjøper familien hus i riktig nabolag vil eiendommen over tid øke i verdi. Boligen brukes som pant til å betale universitetsutdannelsen for barna. Den neste generasjonen kan få gode jobber, kjøpe hus og få fotfeste i middelklassen. Se nå for deg to familier som kort tid etter den andre verdenskrigen vil realisere boligdrømmen. Fedrene i begge familiene var soldater og bidro til frigjøringen av Europa. Familiene står foran nybygde og nøkkelklare hus. Men kun den ene familien får lov å kjøpe et hus. Den andre familien blir nektet lån og må kjøpe en mindre bolig eller leie en leilighet på andre siden av byen.

De jure og de facto
USA har alltid hatt et tydelig raseskille. Men sørstatene ble ofte oppfattet som unntaket fordi delstatene der vedtok lover som laget og opprettholdt raseskillet. Derfor omtales diskrimineringen der som de jure segregering. I resten av USA har den generelle oppfatningen vært at føderale og statlige politikere ikke deltok i noen form for diskriminering. Svarte og hvite bodde i ulike bydeler. Barna gikk på rasedelte skoler. Her var raseskillet en konsekvens av frivillige valg. Folk kjøpte boliger og leide hus hvor de hadde råd og lyst. Derfor omtales raseskille i nordstatene for de facto segregering.

Men dette er feil. I boka The Color of Law påviser Richard Rothstein at rasediskriminering på boligmarkedet var en politikk som var villet og som ble støttet av føderale og statlige myndigheter. Det var de jure segregering over hele USA. Staten fremmet rasediskriminering i strid med uavhengighetserklæringens løfte om frihet og lykke og grunnlovens løfter om likhet for loven.

Mange små spadestikk
Rasediskrimineringen på boligmarkedet i dag er historien om de mange små spadestikk. Over tid vokste det fram hvite forsteder og svarte ghettoer. Samfunnsgodene ble ujevnt fordelt mellom grupper i samfunnet. Før og etter andre verdenskrig lånte lokale banker penger til boligkjøpere under forutsetning av at myndighetene garanterte for lånene og at eiendomsmeklere vurderte lånerisikoen. Meklerne fulgte det statlige påbudet om at boligområder skulle unngå «strid mellom raser» og laget fargekart som viste andel svarte innbyggere i ulike bydeler. Høy andel svarte i en bydel ble en indikator på at lånene ville ha høy risiko og bankene unnlot å formidle statsgaranterte lån til svarte kunder. Derimot kunne svarte få lån med dårligere betingelser dersom de kjøpte hus eller leilighet på andre siden av byen. Dersom de kun hadde råd til å leie, forsvant også den statlige subsidien der du kunne trekke renteutgiftene fra på skatten.

Boligregulering
Politikere kunne også styre flytting gjennom boligregulering. Der noen områder kun tillot eneboliger for én familie, ble prisen for høy til at mange svarte kunne kjøpe hus. I andre områder kunne hus og leiligheter bygges tettere og flere familier kunne bo under samme tak. Her kom også de kommunale boligene og industriutbyggingen. Ingen av delene løftet verdien på eiendommene. Dersom en svart familie likevel klarte å realisere boligdrømmen i et hvitt nabolag, så politiet behendig en annen vei mens hvite naboer trakasserte innflytterne til familien flyttet vekk. Ble den svarte ghettoen for plagsom, kunne politikere anlegge nye veier gjennom ghettoen og presse innbyggerne til andre deler av byen.

Et tegn på slaveri
Rett etter borgerkrigen i 1865 ble forbudet mot slaveri inntatt i grunnloven, og Kongressen vedtok lover som konkretiserte hvordan restene etter slaveriet skulle fjernes. Men Høyesterett, i en dom i 1883, nektet Kongressen å regulere eiendomsmarkedet for å hindre rasediskriminering. Men i 1968, i saken Jones versus Mayer, snudde Høyesterett og slo fast at boligdiskriminering faktisk var et tegn på slaveri og dermed var i strid med grunnloven. Kongressen hadde rett til å regulere kjøp, salg og utleie av boliger. Samtidig vedtok Kongressen Fair Housing Act som slo fast det samme.

En firedel
Segregeringen i boligmarkedet, som hadde økt fra 1880-tallet, stanset opp på 1960-tallet. Da hadde mange av forstedene rundt de større byene allerede blitt etablert og verdiene i eiendomsmarkedene blitt fordelt. Siden 1960 og 1970-tallet har realverdien på lønnsinntekt i all hovedsak stått stille, mens boligprisene har økt. Rothstein skriver at den hvite familien som med statlig støtte hadde kjøpt et hus i Levittown i New York 1948, mange tiår senere satt med en stor økning i boligformuen. Den svarte familien som uten statlig støtte kjøpte et mindre hus i Lakeview omlag ti kilometer unna satt igjen med en formuesøkning som bare var en firedel så stor.

*Gunnar Grendstad er professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.

Denne teksten ble først publisert i Stavanger Aftenblad, 05.08.18: https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/qnByGw/-Staten-ville-at-svarte-skulle-bli-tapere  

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s