Deltakelse eller tilfredshet?

Hvilke faktorer er viktige for borgere når de vurderer tillit til lokalpolitikere i Norge? Har oppfattelsen av borgerrollen endret seg fra å anse mennesker som borgere eller velgere, til å være brukere av politikk?

Av Annelin Gustavsen*

Tillit er en viktig komponent i ethvert legitimt politisk system. Det er flere observatører som hevder at borgeres tillit til politikere synker[1]. Akademikere anvender ulike modeller for å forklare nedgangen i tillit – noen hevder sågar at det er grunn til å sette spørsmålstegn med den allmenne ’sannheten’ at tillit til politikere synker[2].

De skandinaviske makt- og demokratiutredningene, som på bred front har evaluert demokratiet i de tre skandinaviske landene, argumenterer alle med at vår tids demokrati står overfor store utfordringer[3]. Selv om tillit ikke nødvendigvis overlapper konseptuelt med legitimitet[4], er det grunn til å hevde at et politisk system ikke kan hevdes å være legitimt dersom borgerne ikke har tillit til det. Uansett er det grunn til å anta at tillit er et viktig fundament i ethvert politisk system.

I en ny artikkel publisert i Scandinavian Journal of Public Administration undersøker undertegnede og kolleger hvilke faktorer som er viktige for borgere når de vurderer tillit til lokalpolitikere i Norge. Her melder vi oss på debatten om hvorvidt oppfattelsen av borgerrollen har endret seg fra å anse mennesker som borgere eller velgere, til å være brukere av politikk, og undersøker hvorvidt borgere anvender borger­orienterte faktorer eller bruker-orienterte faktorer når de vurderer tillit til politikere i norske kommuner[5]. Vi oversetter disse begrepene til målbare faktorer som muligheten til å påvirke lokalpolitikk og grad av fornøydhet med offentlige tjenester, der vi antar at en person som oppfatter seg først og fremst som borger vil vektlegge mulighetene til å ha innflytelse på lokalpolitikk som viktigst når de vurderer tillit til politikere, og at en person som oppfatter seg som bruker vil være mest opptatt av hvordan en vurderer lokale tjenester.

I en spørreundersøkelse gjennomført av Responsanalyse med 3014 respondenter i et representativt utvalg, stilte vi spørsmål om hvordan borgere vurderte sin tillit til lokalpolitikere, hvor fornøyde de var med tre tjenesteområder i sin kommune; eldreomsorg, bygg- og plantjenester og grunnskole, og deres muligheter til å påvirke de tre politikkområdene ved å  henholdsvis stemme ved lokalvalg, kontakte en kommunepolitiker,  velge tjeneste eller flytte fra kommunen (for bygg-og planpolitikk). Slik har vi inkludert to påvirkningsmåter som tilsvarer voice i Hirschmans typologi, og en som tilsvarer exit. I tillegg spurte vi om interesse for lokalpolitikk, da dette er en tydelig indikator på engasjement.

Vi fant at hvor fornøyd borgerne er med tjenester har en noe høyere betydning for tillit enn hvorvidt borgerne mente at de var i stand til å påvirke tjenestene. Av påvirkningsvariablene er det å kontakte en lokalpolitiker som har sterkest effekt på tillit. Stemme ved lokalvalg har en svakere, men også signifikant effekt, mens det å velge tjeneste eller flytte fra kommunen har en negativ effekt på tillit. Dette kan muligens forklares med at å velge en tjeneste også betyr at man ikke velger en annen tjeneste, samt at å flytte fra kommunen er valg som innebærer elementer av protest, eller exit.

At alle variabler er signifikante overfor tillit, gir grunn til å tro at borgerrollen ikke har blitt erstattet er brukerrollen når folk vurderer tillit til lokalpolitikere, men at de to rollene komplementerer hverandre. Vi utelukker ikke at endringer i kommunal sektor har ført til en modifisering av borgerrollen i den forstand at borgeren har blitt mer bruker- og rettighetsorientert, men den politisk orienterte borgeren lever i beste velgående, i alle fall i denne sammenhengen. 

Kilde: Gustavsen, A., Pierre, J. og Røiseland, A. (2017), ‘Participation or Satisfaction? Examining Determinants of Trust in Local Government,’ Scandinavian Journal of Public Administration, 21 (3).  

*Annelin Gustavsen er forsker II ved Nordlandsforskning

 

[1] Listhaug, O. & Wiberg, M. (1995) ‘Confidence in Political and Private Institutions’ in Klingemann, H.-D. and Fuchs, D. (eds.), Citizens and the State, Oxford: Oxford University Press.
[2] Newton, K. (2007) ‘Social and Political Trust’ in Dalton, R. & Klingemann, H.-D. (eds.), The Oxford Handbook of Political Behavior, Oxford: Oxford University Press; Norris, P. (ed.) (1999) Critical Citizens: Global Support for Democratic Governance, Oxford: Oxford University Press; Klingemann, H.-D. & Fuchs, D. (eds.) (1995) Citizens and the State, Oxford: Oxford University Press.
[3] Goul Andersen, J. (2006), ‘Political power and democracy in Denmark: decline of democracy or change in democracy?’, Journal of European Public Policy, 13: 569-86; Amnå, E. (2006), ‘Playing with fire? Swedish mobilization for participatory democracy’, Journal of European Public Policy, 13: 587-606; Selle, P & Østerud, Ø. (2006), ‘The eroding of representative democracy in Norway’, Journal of European Public Policy, 13(4): 551-568.
[4] Gilley, B. (2006), ‘The Meaning and Measure of State Legitimacy: Results for 72 Countries’, European Journal of Political Research, 45: 499-525.
[5] Rose, L. (2011). ‘Innbyggernes forhold til kommunen; hva er viktig for folk?’ i Ivarsson, A. (red), Nordisk kommunforskning. En forskningsöversikt med 113 projekt, Gøteborgs Universitet: Förvaltningshögskolan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s