Modellering av fortiden: nye metoder for å forstå historiske sammenbrudd

En ny studie bruker matematisk modellering til å undersøke mayasivilisasjonens sammenbrudd gjennom et tverrfaglig perspektiv. Det viktigste resultatet av studien er å fremheve at historiske sammenbrudd aldri kun har en enkeltårsak.

Av Erika Palmer*

Sammenbruddet av den klassiske mayasivilisasjonen har vært mye i fokus i den publiserte og populære litteraturen, med mange forskjellige hypoteser som er blitt foreslått om de bakenforliggende årsakene og driverne for sammenbruddet. Et populært eksempel er Jared Diamonds «Collapse» fra 2005, som har mottatt kritikk fra akademia, men har formet den etterfølgende diskusjonen om sammenbrudd. Hva mener vi med «sammenbrudd»? Svaret på dette er avhengig av hvem som svarer, men det kan generelt defineres som en drastisk nedgang i antall personer eller deres samfunnskompleksitet i et bestemt geografisk område over en relativt kort tidsperiode.

En ny og revolusjonerende måte å forstå historien på er «Cliodynamics». Cliodynamics behandler historie som vitenskap, hvor «Clio» kommer fra den greske mytologiske muse av historien (Kleio på norsk), og dynamikk betyr endring over tid. Cliodynamics er et transdisiplinært forskningsområde hvor forskere fra mange fagfelt samarbeider for å forstå historien gjennom bruk av matematisk modellering. Dette feltet ble gitt et navn først i 2003 av Peter Turchin, og det har blitt mer og mer populært etter hvert som tverrfaglig samarbeid øker i akademia.

En nylig kliodynamisk studie med innspill fra en arkeolog / miljøforsker og matematikere er «The Dynamics of Human–Environment Interactions in the Collapse of the Classic Maya». Denne artikkelen, som nylig ble utgitt av tidsskriftet Ecological Economics, undersøker den samfunnsmessige utviklingen av den klassiske mayasivilisasjonen i det sørlige lavlandet over et tidsrom på ca. 1400 år, og undersøker om samfunnsdynamikken knyttet til uttømming av naturressurser kan forklare mayasivilisasjonens vekst og fall.

Studien undersøker om en matematisk modell med fokus på sosio-miljømessige relasjoner kan redegjøre for det vi ser i historiske betegnelser om mayasivilisasjonen. Studien fant nøkkelmekanismer i sosio-miljøsystemet i mayasivilisasjonen i det sørlige lavlandet med matematisk modellering. Modellen fanger opp de forskjellige spesialiseringene til flertallet av befolkningen, og knytter dem til ressursmengden i miljøet og antall monumenter bygget over tid. Enkelt sagt, modellen inkluderer bønder og håndverkere for å forstå hvordan deres «arbeidsstyrke» samhandler med miljøressurser.

Ikke en enkelt grunn til sammenbrudd!

Det viktigste resultatet av denne studien er å fremheve at sammenbrudd aldri er av en grunn alene. Det eksisterer imidlertid mange en-grunns forklaringer i faglitteraturen. Den gjeldende oppfatningen er at klimaendringer og tørke er de viktigste faktorene som ledet til sammenbruddet av den klassiske mayasivilisasjonen. Dette er i tråd med moderne klimaendringer og fremhever en felles tendens over tid til å bruke aktuelle problemer, projisere de inn i fortiden og deretter bruke de som advarselshistorier.

Kilden til problemet kan være en avhengighet av den mangesidige konseptuelle forståelsen av den sosiale dynamikken, som dannes av data (hvor tilgjengelig), men uten tilstrekkelig vekting av de respektive problemene innenfor en sammenhengende helhet. Dette er et vanlig problem med det som kalles «mentale modeller», som er mentale representasjoner der relasjonene, dynamikken og egenskapene til systemet er intuitivt forstått. Ikke desto mindre blir mentale modeller ofte plaget av mange problemer, deriblant dynamisk kompleksitet, begrenset informasjon, forvirrende variabler og tvetydighet, begrenset rasjonalitet og misforståelse av tilbakemelding, feilaktige kognitive kart, dømmeproblemer og forstyrrelser. Data er ikke garantert å belyse problemene og kan bare styrke visse trosretninger.

Kvalifisering av et problem avslører ofte de mentale modellene som er knyttet til det, og kan gi en vei ut av det som utgjør slike modeller. Hvis den relative vekten og styrken av de bidragende faktorene til et samfunnssammenbrudd er etablert på en integrert måte, kan fremskritt gjøres ved å lede måling og mentalitet mot tidligere ubemerkede retninger. Den nye informasjonen kan da innlemmes i den tidligere modellen. Det forventes at disse iterasjonene vil konvergere til et stabilt, meningsfylt bilde av systemets arbeid, hvor ny innsikt vil utvide, men ikke motbevise tidligere teori. I virkeligheten, hvis forfølges systematisk, ville denne prosessen bli mye vanskeligere.

Den kvantitative modelleringen av mayasammenbruddet har hatt en sparsom historie, og modellen utviklet i denne studien forbedrer tidligere modeller ved å gi en konsis modell av den klassiske mayasivilisasjonens samfunn og deres menneske-miljø-interaksjon. Som nevnt blir tørke ofte trukket fram som en enkeltårsak til sammenbruddet av mayasivilisasjonen. Gjennom simulering i vår matematiske modell viser resultatene at en 40% reduksjon i nedbør ikke signifikant endrer resultatet av simuleringen i forhold til befolkningsnivåene. Det som modellen viser, er at jordbrukets produksjonskapasitet allerede har vært svært utmattet, og en reduksjon i avlingene uunngåelig, selv om det ikke finnes tørke. Dette kan ikke tas som bevis, men det tyder på at tørke, selv om viktig, spilte en mindre rolle enn tidligere antatt.

Matematiske modeller er en streng delmengde av mentale modeller, som har større konseptuell klarhet og kvantitativ presisjon, og inneholder alle nødvendige forutsetninger for å kommunisere nøyaktig med gjenproduserbare resultater. Modeller er ikke nøyaktige representasjoner av virkeligheten, og de trenger ikke å være det for å være nyttige. Denne studien er gjennom matematisk modellering i stand til å teste visse mentale modeller om historisk sammenbrudd gjennom et tverrfaglig perspektiv. På den måten viser den at samfunnsdynamikken med spesielle aktiverte interne mekanismer fører til samfunnssammenbrudd, og ikke en enkeltårsak.

*Erika Palmer er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Kilde: Roman, S., Palmer, E., & Brede, M. (2017). The dynamics of human-environment interactions in the collapse of the Classic Maya. Ecological Economics 146 (2018) 312-324. https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2017.11.007

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s