”Demokratisk tilbakegang kan bare bekjempes med mer demokrati”

– Amartya Sen, årets Johan Skytte-prisvinner.

Av Lise Rakner*

I september ble den 23. Johan Skytte-prisen i statsvitenskap tildelt Amartya Sen, Thomas W. Lamont Professor ved Harvard Universitet. I priskomiteens begrunnelse heter det at Amartya Sen tildeles Johan Skytte-prisen for sine mangefasetterte bidrag til vår forståelse av utvikling som kombinerer innsikter om menneskelig sårbarhet med kunnskap om potensialet som finnes i demokratisk makt til å adressere spørsmål om fattigdom og sårbarhet.

Sen er utdannet økonom og filosof og har bidratt med dype faglige innsikter til politisk økonomi, ‘social choice’ teori, helsepolitikk, politisk filosofi og utviklingsstudier. Hans overbevisning om at demokratiske institusjoner spiller en fundamental rolle for å forbedre menneskers liv og utviklingsmuligheter gjør Sen til en verdig og aktuell vinner av Johan Skyttes-pris for statsvitenskap. Sens forskning viser hvordan demokrati har potensiale til å gjøre en forskjell gjennom valg som straffer og belønner på en offentlig arena med konstante diskusjoner og meningsutveksling. Denne dype innsikten i demokratiets ansvarlighetsfunksjon utgjør et viktig bidrag til teoriutvikling både innenfor statsvitenskap og utviklingsstudier.

Sen framhever betydningen av politisk frihet for menneskets utvikling. For Sen er demokratiets grunnstein retten til å stemme ved valg og friheten til å organisere og seg fritt. Disse basale politiske og sivile rettighetene definerer menneskelig utvikling. I boken Poverty and Famine. An essay on Entitlement and Deprivation (1981) belyser Amartya Sen sammenhengen mellom sult og fravær av demokrati. Det er bare når politisk makt er avhengig av støtte fra en hel befolkning og ikke bare en eksklusiv rik elite – når et demokratisk styresett er etablert – at sult og nød vil nå den politiske agendaen og danne et utgangspunkt for politiske referanser. Sen retter søkelys mot en kritisk dimensjon ved demokrati som styreform og de menneskelige kostnadene ved ulikhet. Sultkatastrofer rammer alltid de fattigste sterkest.

For Amarty Sen er demokratiets unike kvalitet at det skaper utviklingsmuligheter – capabilities. Demokratiet sikrer at mennesker får benyttet sin kapasitet til å handle. Det er denne ideen som utvikles i et av hans hovedverk, Development as Freedom (1999). Her argumenterer Sen for at politisk, sosial og økonomisk frihet både er virkemidler og mål for utvikling. Menneskets fundamentale behov for å ha kontroll over egne liv og å ha mulighet til å velge er utgangspunktet for hans definisjon av utvikling. En forståelse som gradvis har vunnet fram og påvirket både FN og Verdensbankens utviklingsprogram. For Sen er Kinas økonomiske vekst ikke et uttrykk for utvikling – til tross for store materielle framskritt – så lenge kinesiske borgere ikke oppnår frihet og rettferdighet.

Amartya Sen viser at demokratiet som styreform innehar noen iboende rettigheter knyttet til representativitet, deltagelse, inkludering og åpenhet. Men disse fundamentale rettighetene forvitrer hvis de ikke settes inn i en systematisk demokratisk kamp for omfordeling og utvikling. Dette var temaet for Amartya Sens Johan Skytte-seminar på Uppsala Universitet 30. september i år.

I fjor noterte Freedom House sin rapport om demokratiets tilstand i verden en tilbakegang i forhold til sentrale politiske og sivile rettigheter på globalt plan for ellevte gang på rad. I følge denne demokratiindeksen står vi nå overfor en situasjon der den internasjonale verdensordenen – som siden tidlig på 1990-tallet har vært knyttet til demokratiske idealer som universelle menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper – blir erstattet med kortsiktige nasjonale interesser og populistiske bevegelser. Samtidig svekkes sentrale demokratiske rettigheter gradvis i forhold til ytringsfrihet, legitimiteten til frie og uavhengige valgprosesser og juridisk uavhengighet.

Sen viste i sin tale til utviklingen i USA etter at Donald Trump inntok det Hvite Hus i januar, og var særlig opptatt av Trumps systematiske forsøk på å undergrave rettsapparatet og den frie pressens legitimitet. Han uttrykte videre en sterk bekymring for demokratiets posisjon i India. Verdens største demokrati, med sine 800 millioner stemmeberettigete, er et politisk system som danner utgangspunkt for mye av Sens tenkning. India har hatt en demokratisk styreform siden løsrivelsen fra Storbritannia i 1947, i nøyaktig 70 år. Men nå er sentrale demokratiske institusjoner og rettigheter under press. Både rettsapparatets og parlamentets legitimitet undergraves, og Modi-regjeringen har i løpet av de siste to årene fratatt 20.000 frivillige organisasjoner deres registering. Dette betyr igjen at de ikke har rett til å motta støtte internasjonalt og det er sterke begrensninger på deres virkeområder.

Igjen lyder Amartya Sens betydelige stemme i en viktig samfunnsdebatt. Han avsluttet sin Johan Skytte-forelesning med følgende oppfordring: Demokratisk tilbakegang kan bare møtes med mer demokrati, mer deliberasjon og mer åpenhet. Det er de eneste våpnene som virker

Johan Skytte prisen
Johan Skytte-prisen i statsvitenskap er en internasjonal utmerkelse som deles ut av Uppsala universitet. Prisen ble etablert i 1994 og omfatter en medalje og en pengepris på 500 000 svenske kroner. Johan Skytte-prisen ble i år utdelt for 23 gang. Prisen deles ut av Johan Skytte Stiftelse med røtter tilbake til Johan Skytte (1577-1645) som var høykommissær for Kongeriket Sverige. Johan Skytte-prisen ansees som ‘Nobelprisen i statsvitenskap’. For mer informasjon om nominasjonsprosedyrer, se www.skytteprize.com.

*Lise Rakner er professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s