Menn, kvinner og pensjon: akkumulert ulikhet

I ‘den nye kjønnsavtalen’ tjener både menn og kvinner penger («dual earner») og pleier barn («shared carer»). Den nye kjønnsavtalen fører til at kvinner må jobbe heltid hjemme og på jobb fordi menn ikke i like stor grad bidrar hjemme. På grunn av ‘den dobbelte byrden’ har kvinner blitt tvunget til å jobbe mer deltid. Dette bidrar til akkumulert ulikhet mellom kjønnene i pensjonssystemet. 

Av Erika Palmer*

Menn har høyere pensjon enn kvinner. Ingen overraskelser her. Men hvorfor er det slik? Mange har nevnt følgende årsaker:

  • Mannsdominerte yrker har høyere lønn (f.eks. ingeniører) og kvinnedominerte yrker har lavere lønn (f.eks. lærere)
  • Det er lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som har samme stilling, utdanning og erfaring
  • Kvinner har gjennomsnittlig mer utdannelse enn menn
  • Kvinner jobber mye mer deltid enn menn

To tredjedeler av de eldre er kvinner, og vi trenger mer forskning på hvordan det norske pensjonssystemet fungerer operasjonelt siden det gir kvinner mindre i pensjon. I denne konteksten betyr «operasjonelt» hvordan et system fungerer, ikke hvorfor. Hvorfor det er kjønnsforskjeller i pensjonssystemet handler om årsakene til at kvinner ikke er verdsatt på samme nivå som menn. Hvordan det er kjønnsforskjeller i pensjonssystemet handler om prosesser som akkumulerer ulikheter over tid. I artikkelen «Structural Disadvantage: Evidence of Gender Disparities in the Norwegian Pension System» undersøker jeg hvordan menn og kvinner får forskjellige pensjonsnivå.

For å gjøre dette brukes det systemdynamikk-modellering (en type matematikk-modellering) for å undersøke en av de nevnte grunnene til kjønnsforskjeller i pensjonssystemet: Kvinner jobber mye mer deltid enn menn. Det kan være vanskelig å skjønne hvorfor kvinner jobber mye mer deltid enn menn. Både kvinner og menn har rett til foreldrepermisjon. Barn har rett til barnehageplass. Kvinner trenger ikke å være hjemmeværende og har mulighet til å være en del av arbeidsstyrken. Hvordan er det mulig at kvinner ikke jobber mer heltid?

Den nye kjønnsavtalen

Den norske velferdsstaten bygges på en sosial investeringsstrategi. Dette betyr at jo mer det investeres i de unge, desto mindre trenger befolkningen velferdstjenester og vi får en mer produktiv arbeidsstyrke. En sosial investeringsstrategi fokuserer mye på barn, blant annet barnehage og SFO. Eksperter har sagt at myndighetene bør støtte en barne-sentrert sosial investeringsstrategi fordi dette fører til økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet, noe som er nødvendig for en bærekraftig politisk økonomi. Dette er ‘den nye kjønnsavtalen’ – både menn og kvinner tjener penger («dual earner») og pleier barn («shared carer»). Vi trenger den nye kjønnsavtalen for å ha en sosial investeringsstrategi som er nødvendig for en bærekraftig velferdsstat.

Den dobbelte byrden

Mødre i hele Norge kan fort se problemet med pyramiden. I en husstand med mor, far og barn – hvem er det som sannsynligvis gjør mest husarbeid og barnepleie? Kvinner, selvfølgelig, og det kalles ‘den dobbelte byrden’. Den nye kjønnsavtalen fører til at kvinner må jobbe heltid hjemme og på jobb fordi menn ikke har gjort sin del av den nye kjønnsavtalen. Dette betyr ikke at menn har skylden. Kjønnsidentitet er vanskelig å endre, og sosial investeringsstrategi bygges på håpet om at menn utfører mer barnepleie. Håp er ikke strategi. På grunn av den dobbelte byrden har kvinner blitt tvunget til å jobbe mer deltid. Disse forholdene fører til strukturell ulikhet i velferdsstaten mellom kjønnene.

OK, men hva har dette å gjøre med pensjon? Alderspensjonsnivået man får bestemmes av mange faktorer over hele arbeidslivet. Pensjonspoeng akkumuleres fra disse faktorene, og den største faktoren er livstidsakkumulert lønn, eller hvor mye penger man tjener gjennom hele livet.

Lønnsforskjeller

Fordi mannsdominerte yrker har høyere lønn og kvinnedominerte yrker har lavere lønn påvirker det pensjonsmengden. Menn tjener gjennomsnittlig mer penger enn kvinner på grunn av et kjønnsdelt arbeidsmarked. Norge har i stor grad likestilling mellom menn og kvinner, men det reflekteres ikke i stor grad i arbeidsmarkedet. Kvinner er høyt representert i omsorgsyrker, for eksempel blant sykepleiere og hjelpepleiere, samt i barnehage og skole. Disse yrkene gir lavere lønn enn mannsdominerte yrker. Det er en politisk målsetting å få flere kvinner i mannsdominerte yrker, men denne målsettingen adresserer ikke strukturelle problemer i systemet.

Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner med samme stilling, utdanning og erfaring («wage gap») er fortsatt et problem i Norge. Likestillingspolitikk og åpenhet hjelper å identifisere dette problemet, men dette er ikke en måte å adressere strukturelle problemer i systemet på.

Kvinner har gjennomsnittlig mer utdanning enn menn, og på grunn av dette tar det lengre tid for kvinner å begynne å tjene pensjonspoeng. Høyt spesialiserte omsorgsyrker, for eksempel sykepleiere, krever mye utdanning selv om de ikke er høyt betalt. Dette handler om verdi – omsorgsyrker er ikke høyt verdsatt.

Akkumulert og strukturell ulikhet

Disse årsakene bidrar til akkumulert ulikhet i pensjonssystemet, men forskningen fokuserer på den strukturelle årsaken på det nederste nivået – den nye kjønnsavtalen som fører til at kvinner jobber mye mer deltid enn menn. Dette er ikke bare akkumulert ulikhet, men også strukturell ulikhet. Kvinner må «act like a man» for å få høyere pensjon og komme tilbake til arbeidsstyrken på heltid så snart fødselspermisjonen er over. Dette er grunnen til at Norges pensjonssystem kalles ‘et mannlig pensjonssystem’. Systemet belønner menn mer enn kvinner (unntatt når kvinner «act like a man») selv om begge deler («shared carer» og «dual earner») av den nye kjønnsavtalen trengs for å støtte den norske velferdsstaten.

*Erika Palmer er stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Kilde: Palmer, E. (2017) “Structural Disadvantage: Evidence of Gender Disparities in the Norwegian Pension System”. Social Sciences, 6(1), 22.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s