Mangfold og velferdsstatens legitimitet i Europa. Utfordringen med intern EU-migrasjon

Et viktig og hyppig diskutert tema i media så vel som i akademisk litteratur er i hvilken grad innvandring påvirker velferdsstatens legitimitet. Er det sånn at innvandring reduserer de innfødtes vilje til omfordeling, og kan dette igjen føre til mindre faktisk omfordeling?

Av Cornelius Cappelen og Yvette Peters*

Rent intuitivt virker dette sannsynlig. Den politiske teoretikeren Michael Walzer har påpekt at som fundament for omfordeling må det ligge en følelse av solidaritet og medfølelse som kun kan komme fra medlemskap i et fellessamfunn, noe som betyr at det eksisterer folk som nettopp ikke er medlemmer og som derfor er ekskludert fra fordelingssamfunnet

Amerikansk forskning tyder på at innvandring til USA er en av mange faktorer som der er med på å svekke velferdsstatens omfang og legitimitet. For å illustrere, i stater med relativt mange innvandrere er støtten til velferdsstaten mindre enn i stater med relativt færre innvandrere. Videre tyder forskning på at hvite amerikanere uttrykker mindre støtte til velferdsstaten dersom de avslører tegn på rasefordommer.

I Europa er forskningen mer tvetydig. Det er enda lite bevis for at innvandring i betydelig grad har svekket faktisk omfordeling i Europeiske land. Når det gjelder forskning på sosiale preferanser, indikerer noen studier at innvandring faktisk svekker viljen til omfordeling, mens andre studier ikke finner denne sammenhengen.

I en studie foretatt av de to undertegnede (Cappelen og Peters, 2017), undersøkte vi om ulike typer innvandring påvirker holdninger til velferdsstaten ulikt. Vi skilte mellom intern EU innvandring (som typisk er arbeidsimmigrasjon) og ikke-vestlig innvandring (som typisk involverer asylsøkere og flyktninger).

På den ene siden tenkte vi at ikke-vestlig innvandring er mest negativt: Ikke-vestlige innvandrere er ofte mer ulik majoritetsbefolkningen enn EU-innvandrere hva gjelder språk, religion, og kultur, noe som igjen kan føre til at majoritetsbefolkningen føler mindre av et fellesskap med dem. Videre kan det argumenteres for at interne arbeidsinnvandrere i EU typisk legger mindre press på velferdsstaten enn ikke-vestlige innvandrere, siden de ofte er i mottakerlandet midlertidig kun for å arbeide, ofte på høyden av deres yrkeskarriere.

På den annen side tenkte vi også motsatt at EU innvandring kan være mest negativt: Ifølge EU direktiver har ikke mottagerland tillatelse til å diskriminere mot EU innvandrere hva gjelder adgang til velferdsstaten, og arbeidsinnvandrere innad i EU får samme velferdstilbud som de innfødte fra den dagen de begynner å jobbe (for eksempel lik adgang til arbeidsledighetstrygd og barnetrygd). Det samme er ikke tilfelle for innvandrere utenfra EU; det er rom for å gi disse et dårligere tilbud enn de innfødte (denne typen diskriminering er i forskjellig grad innført i de fleste EU land).

Samtidig er forskningen klar på at velferdssjåvinismen er betydelig og voksende i Europa, altså holdningen at velferdsstaten først og fremst er for borgere, og kun i mindre grad for innvandrere. Disse holdningene blir til en viss grad ivaretatt gjennom den diskriminerende velferdspolitikken rettet mot ikke-vestlige innvandrere, men blir altså ikke i samme grad ivaretatt overfor EU-innvandrere. Vi antok derfor at det er rimelig å tro at det er EU-innvandrere som mest negativt påvirker holdninger til omfordeling: Den eneste måten å redusere deres tilgang til velferdsstaten på er å redusere selve velferdsstaten (også for de innfødte).

For å studere om de to typene innvandring påvirker holdninger til velferdsstaten forskjellig, tok vi utgangspunkt i European Social Survey (ESS) fra 2008. ESS er en akademisk drevet og tverrnasjonal spørreundersøkelse som gjennomføres hvert annet år. Den måler holdninger, overbevisninger og adferdsmønstre av ulike befolkninger i mer enn tretti land. I 2008 fokuserte den på holdninger til velferdsstaten, blant annet i hvilken grad det burde være statens oppgave å sørge for helsetjenester, sikre en rimelig levestandard for de gamle og de arbeidsledige, samt å tilby barnevernstjenester. Vi testet i hvilken grad holdninger til disse velferdsprogrammene var påvirket av innvandring. Er det sånn at i land med relativet mange EU-innvandrere/ikke-vestlige innvandrere er holdningene til disse programmene mer negativ?

Vi fant at EU-innvandring negativt påvirker holdninger til velferdsstaten. Høyere nivåer av EU-innvandring ledsages av lavere nivåer av støtte til velferdsstaten (kontrollert for relevante faktorer, som hvor velstående de ulike land er samt hvor mye penger de bruker på velferdsformål). Samtidig fant vi ingen liknende sammenheng mellom ikke-vestlig innvandring og holdninger til velferdsstaten. Med andre ord, våre funn tyder på at det er innvandringen innenfor EU som i dag kan svekke velferdsstatens legitimitet, ikke innvandring fra utenfor EU.

Velferdspolitikk er et nasjonalt anliggende innenfor EU, men i praksis begrenset av den frie flyten av arbeidskraft samt regler om lik tilgang til velferdsgoder. Dette gir grobunn for velferdssjåvinistiske holdninger, som lettest kan tilfredsstilles ved å begrense velferdsstatens omfang, også for de innfødte. Det er med andre ord en fare for at velferdspolitikken vil harmoniseres i EU, med et svekket velferdstilbud til borgerne.

Kilde: Cappelen, C. & Peters, Y. (2017) “Diversity and Welfare State Legitimacy in Europe” The Challenge of Intra-EU Migration” Journal of European Public Policy, forthcoming. Tilgjengelig online: http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13501763.2017.1314534

*Cornelius Cappelen er forsker ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen
Yvette Peters er forsker ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s