Feriereiser med fly gir vi ikke slipp på

Ferietiden er over, og vi nordmenn har boltret oss i mange utland med sol, varme og spennende opplevelser. Det skulle vel bare mangle at vi ikke kan benytte oss av de superbillige flyreisene som bringer oss vekk fra en sur og våt norsk sommer.

Av Kjersti Fløttum*

Så var det dette med lange flyreiser til utlandet, da, og problemet med CO₂-utslipp som en av de viktigste årsakene til menneskeskapte klimaendringer. Dette er en viktig problemstilling med tanke på hva vi som enkeltindivider er villige til å bidra med for å begrense skadelige klimaendringer. For å greie omstillingen i retning av et lavutslippssamfunn, er det selvfølgelig nødvendig med overordnet politisk handling. Men behovet for enkeltmenneskers bidrag påpekes også ofte.

En undersøkelse gjennomført av Norsk Medborgerpanel/DIGSSCORE (NMP) ved Universitetet i Bergen, gir interessante resultater når det gjelder hvordan vi som individer tenker om hva som er lett eller vanskelig å gjennomføre. Av et representativt utvalg på 1076 personer sier de fleste at det vanskeligste er å bruke kollektivtransport istedenfor privatbil. Det nest vanskeligste er å redusere feriereiser med fly. Dette er en klar melding om hva nordmenn er opptatt av og hva folk er villige til å gjøre.

Det letteste av de syv tiltakene som skulle rangeres, er å spare energi og å kjøpe ting med lang varighet eller ting som kan gjenbrukes. Tiltakene som ble rangert i midten (verken svært vanskelig eller svært lett), var følgende: Spise mindre kjøtt, kjøpe færre varer enn tidligere og kjøpe energieffektive varer til tross for billigere alternativ. Det overraskende her er kanskje at det ikke oppleves som spesielt lett å spise mindre kjøtt, til tross for at en grønn vegetarbølge ser ut til å «ta av».

Bakgrunnen for å gjennomføre denne undersøkelsen, var ønsket om å følge opp to større representative undersøkelser fra 2015 i NMP**. Her stilte vi et åpent spørsmål om hva folk mener bør gjøres med klimaendringer. Slike åpne spørsmål inviterer til å fritt formulere et svar. Vi fikk 4634 svar.

Svarene varierte fra et enkelt ord (deriblant «ingenting» og dermed en direkte avvisning av spørsmålet), via oppramsinger av ulike tiltak (som for eksempel utslippsreduksjon, bedre kollektivtransport, bevisstgjøring rundt personlig forbruk) til lengre argumenterende «fortellinger».

Dette viser også noe om engasjementet, fra de «klimatrøtte» til de som har et glødende engasjement. En datamaskinell innholdsanalyse av materialet ble gjennomført og etterfulgt av grundige kvalitative vurderinger. Resultatet av analysen viste at, bortsett fra de som avviser spørsmålet, mener nordmenn følgende områder er viktigst i «klimakampen» (i rangert rekkefølge): Transport, energiomstilling, utslippsreduksjoner, internasjonalt samarbeid og livsstilsendring. I tillegg kom generell politisk styring.

Mange av svarene er vage når det gjelder hvem som har eller bør ha ansvar for de ulike tiltakene. Typiske svar inneholder det uforpliktende «vi må alle bidra». Det er ikke så overraskende gitt hvor komplekst og sammensatt klimaspørsmålet er.

Undersøkelsen ga oss imidlertid viktige svar på hva nordmenn som enkeltmennesker mener om utvalgte konkrete tiltak. Dette er kunnskap som beslutningstakere kan ha nytte av, og som politikere kan ta med seg inn i den pågående valgkampen. Flere av svarene på spørsmålet om hva som bør gjøres, inneholdt klare meldinger til myndigheter og politikere, slik som disse: «Myndighetene må legge til rette for at det lønner seg å være miljø- og klimavennlig. […] De må sørge for tiltak som virkelig virker, […]. Det er viktig med kloke politikere.»  Så får vi se etter spor av den etterspurte klokskapen i valgkampen – og i valgresultatet.

 

En redigert versjon av denne teksten ble publisert i Bergens Tidende 21.08.17: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/GVob6/Feriereiser-med-fly-gir-vi-ikke-slipp-pa?spid_rel=2

*Kjersti Fløttum er Professor ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen

**Forskningen det vises til er et resultat av tverrfaglig samarbeid mellom UiB og Uni Rokkansenteret, mellom statsvitere og lingvister, og publisert i denne artikkelen (open access): Tvinnereim, E., Fløttum K., Gjerstad, Ø., Johannesson, M.P., Nordø, Å. D. 2017. Citizens’ preferences for tackling climate change. Quantitative and qualitative analyses of their freely formulated solutions. Global Environmental Change, 46, 34-41. doi.org/10.1016/j.gloenvcha.2017.06.005

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s