Angela ruler!

I fjor høst var nordmenn flest svært opptatt av valgkampen i USA. Trump eller Clinton? Det amerikanske valget ble diskutert, analysert og predikert måneder i forveien.

Av Anne Lise Fimreite*

Vår fascinasjon av det amerikanske valgsirkuset skyldes nok at USA er klodens mektigste nasjon og en viktig alliansepartner for oss – i dag og historisk. Den betydning et amerikansk valg har for hele verdens befolkning, har også sitt å si for interessen. Oppmerksomheten står i sterk kontrast til den vi vier en annen av våre viktige allianse- og handelspartnere, Tyskland. Det er valg i Tyskland i disse dager, men tysk politikk er knapt synlig i norsk offentlighet. Få eksperter slipper til i mediene med analyser og innføringer her. Jeg våger likevel framlegge påstanden om at når det gjelder politisk ledelse burde vi nordmenn ta oss tid til å bli bedre kjent med den sannsynlige vinner av det tyske valget – Angela Merkel. Man kan nemlig vanskelig tenke seg lederprofiler som står lengre fra hverandre enn den relativt nyvalgte amerikanske presidenten og den stillfarne tyske kansleren med fartstid i jobben fra 2005.

Vil man fundere over hva som gjør Angela Merkel så spesiell som leder av Europas viktigste land, er journalisten og Berlinkorrespondenten Ingrid Brekkes biografi ett godt sted å starte. Brekke forteller en fascinerende historie – som også er Europas nære historie. Vi følger Angelas liv i DDR, gjennom Murens fall, sammenslåingen av de to Tyskland-ene, etableringen og konsolideringen av det nye landet.

Merkel beskrives som usedvanlig intellektuelt begavet og analytisk. Disse egenskapene bruker hun på en systematisk måte. Men man blir også slått av at hun anvender dem på en stort sett sympatisk måte. Hun skaffer seg få fiender og åpne motstandere. Samtidig karakteriseres hun som en ”kommunikativ minimalist”. Hun hører, tenker etter og sier bare det som må sies. Hun analyserer og involverer. Så distinkte er disse egenskapene at ”zu Merkeln”  er blitt et begrep i det tyske språket. Større kontrast til den amerikanske presidenten kan knapt tenkes.

Om man leser videre i Brekkes biografi – og følger tysk og europeisk politikk litt nærmere enn det som fremkommer i norske medier, fremtrer også andre egenskaper kombinert med en særegen adferd. Først og fremst evnen til å følge tidsånden, til å tilpasse seg og til å justere. Merkel beskrives som tilbaketrukket, som en som beholder roen og som er uten personlig prestisje. Hun er kompromissmaker og pragmatiker og toner sjeldent flagg annet enn når det er nødvendig. Hennes tilnærming til politikk er nærmest ideologifri. Akkurat det kan hun kanskje sies å ha til felles med den amerikanske presidenten.

Men kan man alltid lede gjennom å avvente? Må man ikke noen ganger selv ta initiativet, være ute før situasjonen, ja enda til skape den? I Brekkes biografi som ble publisert i 2016, pekes det på tegn som kan tyde på at Merkels tilpasningsstrategi og tilbaketrekking kan ha nådd grensen.

Den politiske situasjonen i Tyskland, med blant annet utfordringer knyttet til hundrede tusenvis av flytninger, krevde mer enn justering, og kan neppe løses gjennom å avvente. Angela Merkel tonet flagg her. Hennes berømte ”Wir Schaffen das” (vi greier det) fra pressekonferansen om håndtering av flyktningkrisen i august 2015, så lenge ut til å splitte Tyskland.

På kontoret mitt henger en Merkeldukke som holder en plakat med de berømte ordene. Da jeg la bilde av dukken ut på bildedelingstjenesten Instagram tidligere i høst under emneknakken #Wirschaffendas, var kommentarene langt krassere enn jeg noen gang tidligere har opplevd ved mine postinger i sosiale medier.

Likevel ser det ut til at Angela, som var dømt nord og ned av kommentariatet for bare et års tid siden, vil vinne valget i helgen. Angela Merkel synes å ha klart det oppsiktsvekkende å tilpasse sin egen lederstil. Hun er blitt tvunget til å ta flere aktive valg og er blitt klart mindre pragmatisk – både i innenrikspolitikken og ikke minst i utenrikspolitikken. Vinner hun valget går hun sin fjerde periode som kansler i møte. Gjennomfører hun den, vil hun ha sittet lenger som kansler enn legendariske Konrad Adenauer.

Det sies at en hver situasjon, ja en hver tid, har behov for og frembringer sine ledere. De samme lederne som sto som bautaer i kriger, har ofte tapt sin posisjon når freden kom. Angela Merkel har stått gjennom mange stormer og utfordringer. At hun sannsynligvis gjenvelges, utfordrer våre politiske teorier. Men så er også de i stor grad utformet i en tid uten Donald Trump. Det er ikke bare Angelas lederstil som er endret opp mot dette valget. Drahjelpen fra den andre siden av Atlanteren, skal heller ikke undervurderes.

En variant av denne teksten er trykket i Dagens Næringsliv i oktober 2016.

*Anne Lise Fimreite er Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s