Holdninger til økning av barnetrygden

Bidrar oppmerksomhet om innvandreres mottak av barnetrygd til å svekke oppslutningen om selve ordningen? Dette er tema for en ny studie av Ann-Helén Bay, Henning Finseraas og Axel West Pedersen.

Av Henning Finseraas, Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen*

Resultatene viser at oppmerksomhet om nyankomne innvandrerfamiliers rett til barnetrygd i liten grad har negativ innvirkning på holdningene til forslag om å øke barnetrygden. Derimot har oppmerksomhet om at arbeidsinnvandrere fra EØS-land kan eksportere barnetrygden til barn bosatt i opprinnelseslandet en stor negativ innvirkning på oppslutningen om forslag om å øke barnetrygden.

Survey-eksperiment

Studien er utformet som et web-basert survey-eksperiment. Et representativt utvalg på 1667 respondenter ble i første omgang bedt om å ta stilling til et forslag om å øke barnetrygden som et virkemiddel i bekjempelsen av barnefattigdom. Vel halvparten uttrykte i utgangspunktet støtte til forslaget. Deretter ble respondentene bedt om å ta stilling til forslaget på nytt etter å ha fått tilleggsinformasjon. Utvalget ble tilfeldig delt i to like store grupper der den ene ble gjort oppmerksom på at også nyankomne innvandrerfamilier har rett til å motta barnetrygd, mens den andre fikk informasjon om at arbeidsinnvandrere fra EØS-land har rett til norsk barnetrygd også for barn bosatt i hjemlandet.

Resultatene viste at informasjonen gitt til den første gruppen hadde liten innvirkning på holdningene til forslaget om å øke barnetrygden. 85 prosent av respondentene som opprinnelig støttet en økning holdt fast på sitt opprinnelige svar, mens kun sju prosent skiftet til å bli motstandere av en økning (de resterende skiftet til «vet ikke»). Vi tolker dette som en indikasjon på at en generell motvilje mot å overføre offentlige ressurser til minoritetsfamilier ikke er så utbredt blant velgerne.

Eksport av barnetrygd

Derimot finner vi at informasjonen som ble gitt til «EØS-gruppen» hadde meget stor innvirkning. I EØS-gruppen var det bare litt over halvparten av de som opprinnelig gikk inn for å øke barnetrygden, som fastholdt sin støtte til forslaget etter å ha fått informasjon om EØS-arbeideres rett til eksport av barnetrygd. 27 prosent av tilhengerne ble nå motstandere, mens 17 prosent skiftet til «vet ikke». Blant de opprinnelige motstanderne av å øke barnetrygden var 19 prosent i EØS-gruppen villig til å støtte en økning dersom man kunne stenge ute EØS-arbeidere med barn i hjemlandet. I den andre gruppen var andelen som ville støtte en økning dersom man kunne stenge ut innvandrerfamilier på bare 9 prosent.

Én mulig forklaring på resultatene er at arbeidsinnvandrere fra EØS ses på med større skepsis enn innvandrere flest fordi de i større grad enn flyktninger og asylsøkere konkurrerer om jobber og potensielt truer lønns- og arbeidsvilkår til norske arbeidstakere. Den trusselen som arbeidsinnvandrerne utgjør for deler av arbeidstakerne kan svekke viljen til å overføre offentlige ressurser til denne gruppen.

En annen mulig forklaring knytter seg til EØS-arbeidernes mulighet til å eksportere barnetrygden til barn bosatt i hjemlandet, noe som kan hevdes å bryte med prinsippene som ligger bak den norske barnetrygden. I Norge har vi tradisjonelt oppfattet barnetrygden som en stønad til barnet som kanaliseres via mor. EUs regler for trygdekoordinering bygger imidlertid på tanken om at barnetrygden er en økonomisk stønad til barnets hovedforsørger.

Når EØS-arbeidere på grunn av EU-reglene har krav på barnetrygd for barn bosatt i hjemlandet, bryter det med den tradisjonelle tenkningen om barnetrygden i Norge, og dermed kan oppmerksomhet om EØS-arbeidernes stønadsmottak svekke støtten til selve ordningen. Denne tolkningen styrkes av analyser som viser at en stor del av de som skifter standpunkt etter å ha fått informasjon om EØS-arbeideres rett til barnetrygd, for øvrig er motstandere av å innføre lavere trygdeytelser til innvandrere.

Gruppen av respondenter som skifter standpunkt etter å ha fått informasjon om EØS-arbeideres rett til barnetrygd er ikke så ideologisk eller sosioøkonomisk homogen som den (lille) gruppen av respondenter som skifter syn i den første gruppen. Dette resultatet understreker igjen at våre funn ikke er drevet av en generell motvilje mot minoriteter, men at syn på innvandreres velferdsrettigheter har flere dimensjoner.

Styrke legitimiteten til barnetrygden

I forhandlingene med Storbritannia i forkant av Brexit-avstemningen, åpnet EU for å tillate at stønadssatsene ved eksport av barnetrygd justeres i forhold til prisnivået i mottakerlandet. Et slikt tiltak kan bidra til å styrke legitimiteten til barnetrygden. En enda mer radikal løsning ville vært å endre koordineringsreglene slik at det er bostedet til barnet og ikke lokaliseringen av farens arbeidsplass som er avgjørende for retten til barnetrygd.

*Henning Finseraas er forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Ann-Helén Bay er professor i statsvitenskap og dekan ved Høyskolen i Oslo og Akershus

Axel West Pedersen er forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Kilde: Bay, A.-H., Finseraas, H. and Pedersen, A. W. (2016), Welfare Nationalism and Popular Support for Raising the Child Allowance: Evidence from a Norwegian Survey Experiment. Scandinavian Political Studies, 39: 482–494. doi:10.1111/1467-9477.12067

Tilgjengelig online: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1467-9477.12067/abstract

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s