Sosial struktur og politiske verdier påvirker partivalg

I en ny komparativ studie av 18 vesteuropeiske land ser Oddbjørn Knutsen på hvordan sosial struktur og politiske verdier påvirker partivalg i avanserte industrisamfunn. Datamaterialet er de europeiske verdiundersøkelsene (European Values Study).

Av Oddbjørn Knutsen*

For å kunne sammenligne forskjeller og likheter mellom landene må en kunne identifisere ekvivalente politiske partier. Til dette formålet brukes begrepet partifamilier. Partier som tilhører samme partifamilie, identifiseres gjerne ut fra samme historiske opprinnelse og medlemskap i samme transnasjonale partiorganisasjoner

Gammel politikk («Old Politics») knyttes gjerne til saker som var viktige i det typiske industrisamfunnet, og til de partiene som var etablert i dette samfunnet (før 1960-tallet), mens ny politikk («New Politics») forbindes med nyere saker og partier (fra og med 1960-tallet).

Jeg skiller mellom de etablerte eller gamle partifamiliene som er liberale, konservative, kristelig-demokratiske (eller kristne), sosialdemokratiske og kommunistiske partier, samt bondepartier og etnisk-nasjonalistiske-regionale partier. Ny politikk partifamilier er representert ved høyreradikale eller høyrepopulistiske, grønne og venstresosialistiske partier.

For analyseformål er landene delt i regioner: den nordiske, den sentraleuropeiske, øyene (Storbritannia og Irland) og den søreuropeiske.

Forholdet mellom sosial struktur og partivalg er et klassisk tema innenfor politisk sosiologi som gjerne går tilbake til Lipset og Rokkans klassiske bokkapittel fra 1967.** De generelle funnene fra komparative studier over tid er at sosial struktur har fått mindre betydning for partivalg, at nye sosialstrukturelle variabler har fått innvirkning på partivalg, og at «etablerte» sosialstrukturelle variabler virker inn på en annen måte enn tidligere.

Tidligere funn har etablert at sosial klasse og religion har hatt størst innflytelse på partivalg i vesteuropeiske land. Dette er fortsatt tilfelle. Det er imidlertid omfattende endringer i hvordan klassene stemmer. De nye høyreradikale partiene får størst oppslutning fra arbeiderklassen og småborgerskapet, mens de grønne partiene får størst oppslutning fra den nye middelklassen. Klasseforskjellene er faktisk størst når det gjelder oppslutningen om disse partiene.

Sosial klasse er den viktigste strukturelle forklaringsvariabelen for partivalg i den nordiske regionen, mens religion er viktigst i den sentraleuropeiske regionen. Klasse er også viktigst på øyene og noe overraskende også i den søreuropeiske regionen.

Utdanning virker inn på partivalg på en kompleks måte. Det er fortsatt slik at de med lav utdanning slutter opp om de sosialdemokratiske partiene i betydelig større grad enn de med høy utdanning, mens det er motsatt for de liberale og konservative partiene. Blant nypolitikk-partiene får de grønne og venstresosialistiske partiene størst oppslutning blant de høyt utdannede, mens de høyreradikale partiene får størst oppslutning blant de lavt utdannede.

Den religiøse konfliktlinjen har en nokså stabil innflytelse på partivalg. En viktig forklaring er at de nye grønne og venstresosialistiske partiene har velgere som ikke er medlemmer av kirkesamfunn og dermed opprettholder en betydelig polarisering omkring religion.

I følge det tradisjonelle kjønnsgapet i stemmegivning, stemte kvinner i større grad enn menn på religiøse og konservative partier. I følge det moderne kjønnsgapet er kvinnene mer tilbøyelige enn menn til å stemme på venstresidens partier (inkludert de grønne partiene). Dataene viser at det moderne kjønnsgapet i dag er dominerende. Det er spesielt de høyreradikale (størst oppslutning blant menn) og de grønne partiene (størst oppslutning blant kvinner) som bidrar til dette. Det moderne kjønnsgapet er størst i de nordiske landene, men kjønn er generelt den sosialstrukturelle variabelen som har minst forklaringskraft for partivalg.

I nyere studier av innflytelsen til politiske holdninger og verdier, er det en forestilling om at det er to holdnings- eller verdidimensjoner som er avgjørende. En økonomisk høyre-venstredimensjon og en såkalt «kulturell» dimensjon som har endret noen innhold over tid, fra religion til ny politikk.

De europeiske verdiundersøkelsene inneholder en rekke spørsmål om politiske og sosiale verdier. Analysene av hvordan disse verdiene henger sammen, viser at forestillingen om to dimensjoner er for enkel. En kan skille mellom to dimensjoner som kan forbindes med gammel politikk: Økonomisk høyre-venstreverdier (holdninger til størrelsen på velferdsstaten, lønnsdifferensiering, og økonomiske reguleringer) og religiøse-sekulære verdier.

Det er dessuten tre nypolitikk dimensjoner som alle er forankret i litteraturen:

  • Miljøvernverdier eller vekst-vern verdier som vektlegger betydningen av å beskytte miljøet versus behovet for økonomisk utvikling og vekst.
  • Frihetlige-autoritære verdier forbundet med forholdet til ledere (autoriteter) og ulike oppdragelsesverdier. Frihetlige verdier vektlegger autonomi, åpenhet og selvrealisering, mens autoritære verdier vektlegger lov og orden, respekt for autoriteter, samt disiplin og pliktoppfyllelse.
  • Orienteringen knyttet til en restriktiv versus en liberal innvandringspolitikk.

Generelt er det slik at gammel politikkorienteringene har noe større betydning for partivalg sammenlignet med ny politikk. Ser en på gjennomsnittene for de 18 landene, har økonomisk høyre-venstre størst innflytelse på partivalg, fulgt av orienteringer til innvandring og religiøse-sekulære verdier, mens miljøvernverdier og frihetlige-autoritære verdier har noe mindre innflytelse. Økonomiske høyre-venstreverdier har størst innflytelse på partivalg i de nordiske landene, sammenlignet med andre orienteringer og sammenlignet med andre regioner av land. Innvandringsorienteringer har størst betydning i Østerrike, Sveits, Luxembourg og Italia. Den sterke innflytelsen til innvandringsorienteringer er oppsiktsvekkende og er ikke dokumentert så klart i tidligere komparative studier.  

De ulike verdiorienteringene er kryssende konfliktlinjer ved at de grupperer partienes velgere på ulike måter. Det er for eksempel ikke slik at alle de tre nypolitikk-verdiorienteringene først og fremst polariserer mellom de nye høyrepartiene og de nye venstrepartiene (grønne og venstresosialistiske). De nye venstrepartienes velgere plasserer seg konsistent som de mest grønne, frihetlige og liberale i innvandringspolitikken, mens de nye høyrepartienes velgere plasserer seg klart nærmest den andre polen bare når det gjelder innvandringsorienteringer. Det er generelt de kristne og konservative partienes velgere som er mest autoritære og antimiljøvernvennlige.

Både sosial struktur og verdiorienteringer har stor innflytelse på partivalg, og de virker inn på hvordan folk stemmer på nye og ofte kompliserte måter.

Kilde: Knutsen, O. (2017) Social Structure, Value Orientations and Party Choice in Western Europe. Palgrave Studies in European Political Sociology.

*Oddbjørn Knutsen er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

**Kapitlet om sammenhengene mellom partivalg og sosial struktur er skrevet sammen med Peter Egge Langsæther.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s