Ingen selvforsterkende effekt fra meningsmålinger

Denne saken er en av tre i et symposium om meningsmålinger. Meningsmålingers påvirkning på opinionen er et tilbakevendende tema i media og i valgforskningen. Ny norsk forskning viser at frykten for meningsmålingers evne til å skape selvoppfyllende profetier er overdrevet.

Av Sveinung Arnesen*

Meningsmålinger er et mye brukt verktøy for å holde oversikt over hvilke holdninger innbyggerne har i politiske spørsmål. I disse valgtider er mange opptatt av hvilke partier velgerne vil stemme på når valgdagen kommer, og en naturlig måte å få greie på det er å spørre et representativt utvalg av dem i en spørreundersøkelse. En urovekkende tanke er at meningsmålinger i seg selv kan endre folkemeningen, fordi folk generelt har et ønske om å være i takt med det flertallet mener. Man frykter at det er mindre kostbart å uttrykke holdninger som støttes av flertallet enn det er å måtte forsvare holdninger som støttes av et mindretall. Meningsmålinger som viser hva andre mener om en politisk sak kan da bidra til å skape en selvoppfyllende profeti, hvor flertallets meninger styrkes utelukkende i kraft av å være flertallets mening.

Dersom meningsmålinger har en slik egenkraft, vil de kunne misbrukes til å påvirke opinionen. Det finnes en rekke teknikker for å konstruere tilsynelatende «objektive» meningsmålinger som produserer fordelaktige resultater for de som bestiller målingen. For eksempel kan utvalget i undersøkelsen være lite representativt og dermed gi et feilaktig bilde av opinionen; man kan stille ledende spørsmål som påvirker svarene respondentene gir; man kan manipulere svarskalaen; man kan gjennomføre ti undersøkelser, men bare offentliggjøre den mest fordelaktige, og så videre. Folk flest vil ikke ha grunnlag for å skille mellom meningsmålingene, og målingene blir ofte gitt ut med lite informasjon om hvordan undersøkelsen ble gjennomført. Mulighetene er mangfoldige for aktører som ønsker å vri på sannheten. Men målinger kan også vise et skeivt bilde av virkeligheten uten at noen har bevisste hensikter med det. Alle meningsmålinger gjengir et ufullstendig bilde av innbyggernes meninger, og selv de beste undersøkelsene kan rammes av tilfeldighetenes spill og av metodens iboende begrensninger. Det er derfor urovekkende dersom meningsmålinger kan flytte på folkemeningen av egen kraft.

For å undersøke om meningsmålinger har selvforsterkende effekter på opinionen, har vi gjennomført en serie med eksperimenter i Norsk medborgerpanel. Det eksperimentelle designet er nyvinnende: Vi spurte først tre ulike, mindre grupper respondenter om deres holdninger henholdsvis til å ta i mot syriske flyktninger, til obligatorisk meslingvaksine for barn, og til akademisk boikott av Israel. Deres svar ble lagret og gjengitt til en ny gruppe respondenter i medborgerpanelet. Samtidig som de nye respondentene så et kakediagram med oversikt over hvor mange av de tidligere respondentene som var enig eller uenig, fikk de de samme spørsmålene selv. Når denne gruppen hadde gitt sine svar, fikk nok en ny gruppe respondenter se deres svar igjen, samtidig som de skulle svare på de samme spørsmålene selv. Slik fortsatte stadig nye grupper å få oppdatert informasjon om den forrige gruppen. For hver gruppe som så en meningsmåling var det en kontrollgruppe som bare fikk spørsmålene, uten å se hva andre før dem hadde svart.

Figur 1: Eksperimentelt design. Feedback fra meningsmålinger.

Arnesen Fig 1

Figur 1 viser det eksperimentelle designet gjennomført på spørsmålet om syriske flyktninger (a), og obligatorisk meslingvaksine (b). De første respondentene så en meningsmåling som viste at 40 prosent var enig i at Norge skulle ta i mot flere syriske flyktninger. Blant de som så denne fordelingen, var det 52 prosent som var enig i denne påstanden. Tilsvarende for kontrollgruppen som ikke så en måling var 59 prosent. I den neste gruppen – som så en meningsmåling som viste av 52 prosent var enig – var det 61 prosent som var enig i påstanden (mot 66 prosent i kontrollgruppen). Deretter var det liten bevegelse i fordelingene. For vaksinespørsmålet var hele ni av ti respondenter enig i at staten bør innføre obligatorisk vaksinering, og denne fordelingen var stabil over tid.

Resultatene fra eksperimentene viser enkelte tegn til en såkalt medvindseffekt (bandwagon effect) om meslingvaksine. Det var et sterkt flertall for obligatorisk barnevaksinering mot meslinger, og mye sterkere enn hva de fleste respondentene trodde. Enkelte av de som endret oppfatning om hvor sterkt flertallet var ble også selv sterkere tilhengere av en slik vaksine. Denne medvindseffekten var imidlertid svak, og kun påviselig for dette ene spørsmålet. Det generelle funnet fra studien er at meningsmålinger ikke er i stand til å påvirke opinionen i seg selv. Forskjellene i svarene mellom de som så en meningsmåling og de som ikke så en slik måling var ubetydelige.

Dette er godt nytt for demokratiet. Det viser at opinionen er robust og ikke så lett lar seg påvirke som en kanskje skulle frykte. Resultatene er til en viss grad også relevante for politiske valgkamper: De antyder at når partier går oppover eller nedover på meningsmålingene, så er det av substansielle grunner, og ikke fordi velgerne ønsker å være på vinnerlaget. Enkelte velgere stemmer taktisk, og er villige til å «låne bort» sin stemme til et parti som vaker rundt sperregrensen. Men dette er en annen type påvirkning, hvor velgernes grunnleggende preferanser står fast, og måten de lar den komme til uttrykk påvirkes av den taktiske situasjonen i øyeblikket. Det er generelt liten grunn til å frykte at meningsmålinger påvirker folks politiske holdninger.

Kilde: Arnesen, S., Johannesson, M. P., Linde, J and Dahlberg, S. (2017), “Do Polls Influence Opinions? Investigating Poll Feedback Loops Using the Novel Dynamic Response Feedback Experimental Procedure”. Social Science Computer Review, First published: September 26, 2017. doi 10.1177/0894439317731721

En redigert versjon av denne bloggposten ble publisert i Bergens Tidende den 31.08.2017.

*Sveinung Arnesen er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk (UiB) og Rokkansenteret i Bergen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s